Platon sa

Nr noen taler ille om deg, s lev slik at ingen tror dem

Hevn Virsus Hp

Det er ikke mye hjelp f hvis man sker det. Narkomiljet er i utgangspunktet forferdelig vanskelig komme seg ut av, og vi har ikke noe godt sttteapparat som flger opp alle som trenger det etter endt fengselsopphold. Det er rett og slett bare dette fengselsoppholdet som er ment kurere deg. ikke legge litt ekstra til rettefor dem som trenger det mest, er uetisk mot enkeltmennesker og ulnnsomt for samfunnet. Ingen vil vinne p det. Det sier seg selv at f narkomane ut av den triste, stoffavhengige tilvrelsen og kanskje inn i en jobb, vil spare samfunnet for masse penger. Den konomiske delen av det, er ikke det mest vesentlige for meg, men som Ina sier; for noen m "konomisk" og "lnnsomt" nevnes for at budskapene skal g inn.

Det norske rettssystemet er ikke basert p hevntanken. Det handler om lre opp, forandre og forbedre, hvert fall i prinsippet. Jeg tror denne tanken br utvides, for man lser ikke ondskap og tragedier med bitterhet og deleggende straff. Det meste kan kureres ved vre gode eksempler og handle med kjrlighet og medmenneskelighet, men samtidig ikke gjre folk uavhengige og late.

Kjrlighet er viktig. Alle svar kommer ikke fra en vitenskapelig rapport. Mennesker er mer enn bare tall og statistikker, og vi kan sjelden skjre alle under n kam Like lite i dette tilfellet, derfor burde vi finne ressurser til flge opp hvert enkelt tilfelle av disse triste historiene som skal f en lykkelig slutt. Ikke bare lage en felles straff for dem alle, og hpe at psyken deres er sterk nok til bde ta det frste, andre og tredje skrittet ut av avhengigheten. For s ta resten av alle de hundre millioner skrittene i riktig retning. Psyken deres er ikke sterk nok, og lommeboken ikke stor nok. For Som mange har poengtert; man har ofte bde stor gjeld og feil venner nr man har sonet ferdig. Ikke den beste starten p et nytt liv.

Det br stilles krav, men de frste dyttene br samfunnet gi. For som sterkt narkotikaavhengig ser du ikke mulighetene og den hjelpende hnden fr den fysisk tar fra deg spryta, og forteller deg gang p gang p gang at det finnes en utvei, og jeg vil vise deg den.

Disse kravene kan like fullt stilles av en fagperson med personlig kontakt med den avhengige. Jeg tror det vil vre mer motiverende og effektivt enn at samfunnet truer med fengsel og ekskludering. Men vi skal heller ikke dra snillinggreia for langt. En narkotikaavhengig skal ikke prates om og behandles som en baby, selv om h*n skal hjelpes til st p sine egne metaforiske ben. Der m man vre litt forsiktig, det kan virke mot sin hensikt

En gylden middelvei er som oftest tingen, men hvert fall ikke strengere straffer og en strre kriminalisering av narkomane. De er syke mennesker, om enn kanskje selvforskyldt. Men det kan da like gjerne en overvektig, deprimert og trygdet tidligere trailersjfr som spiste for mye Bergene Melk og plse p Narvesen til 19 kroner ogs vre.

Jeg synes det er mer enn straff nok vre ekskludert fra bde samfunnet og sin egen lykke. Nr noen allerede er s langt nede i livene sine, fungerer ikke enda mer utestenging av disse individene. Nei, det er da vi skal vise litt godhet, og bruke litt av de pengene landet vrt er s heldige ha s mye av, p de tingene som virkelig betyr noe.

Selv om vi jager tjue narkomane vekk fra Plata, jager vi ikke vekk problemet. Det som ser ut til plage folk flest, er synet av disse menneskene. Hva med de som ikke er synlige? De slipper jages fysisk bort av politiet, men opplever en minst like ille "bortjaging". De fleste rusavhengige er tilsynelatende "vanlige" mennesker, kanskje med hus og jobb.

Forebyggende tiltak trengs. Du skal ikke frst sees og f hjelp nr du fengsles for ha kjpt noen gram. Det er selvflgelig ens eget ansvar ske hjelp, men den m vre der tidligere, og terskelen for ske den m senkes.Men det er for f leger med kompetanse innenfor omrdet i den offentlige helsesektoren. Det er der det svikter. Det er trist lese at privateinstitusjonersitter med masse ledige plasser, hvert fall nr offentlig ansatte leger ikke nsker henvise til dem. Her har velferdsstaten forbedringspotensiale.

kalle tilbakesteg for fremskritt

"Et samfunn uten etniske minoriteter, er et samfunn i harmoni", en litt gammel,men fortsatt gjeldende,Carl I. Hagen-klassiker

Det er ikke minoritetene som forpester samfunnet. Nei, det er de menneskene som brer p hat og fordommer mot alt som ikke ligner dem selv. Minoriteter er ikke en annen type art. Det er mennesker som har ftt navnet minoritet fordi utseendet eller kulturen deres skiller seg ut fra mengdens. Det er helt patetisk, det er disse ordene og kategoriseringene som delegger samfunnet. Denne mten plasser mennesker i bs p, og gi dem et felles kjennetegn, felles interesser og drlige egenskaper.

Vi mennesker har noe grunnleggende i oss, som gjr at vi kan fungere godt sammen med hverandre p tvers av disse deleggende landegrensene. De som ikke klarer det, er de som har ftt det for seg at alt skal vre likt, at alt skal mles etter en spesiell standard, og at om det ikke matcher, ikke er godt nok. Jeg tror ikke de som tenker snn er srlig lykkelige.

Jeg tror de lykkeligste er de som ikke gr med en konstant redsel for, eller hat mot alt som er annerledes. De lykkeligste er dem som klarer ha bde sinnet og armene pne for positive forandringer og innskudd. De drligste personlighetene er de som verner om seg selv som om en var et srt lite fr, uten motet og viljen til utforske alt det vakre som finnes i verden, av mennesker, steder og kulturer.

fjerne de etniske minoritetene fra et samfunn, er en utrolig enkel og inhuman utvei. Det ville nok vre til stor fornyelse for disse ulykkelige og fordomsfulle personene, men p sikt, ville til og med ikke disse blitt noe gladere. Mennesker som har slike drlige egenskaper vil alltid finne noe bruke dem p, noen la dem g utover. Nr ett "problem" forsvinner, vil det lages et nytt. Det jeg vil frem til, og som er s fantastisk penbart, er at det som m endres er holdninger. holdninger, holdninger.Holdningene til de som forhndsdmmer, de somprinsipielt kritiserer og misliker alt som er annerledes.Ikke bare FrPere, men ogs dem FrPerne dmmer. Dette gr begge veier. For skape denne harmonien Carl I. Hagen hungrer etter, m det skapes forstelse og toleranse av begge parter, fra begge parter.

Jeg fr ikke sagt mange nok ganger hvor overrasket jeg er over at det gr an ha et s forferdelig djevelsk menneskesyn som mange p blsiden har. ikke eie solidaritetsflelse eller empati for andre mennesker. ha i fokus at sin egen egoistiske person skal dyrkes til det fulle. At penger skal vre s viktig, at bare man fr tak i dem, kan gjerne tusenvis av mennesker overkjres p veien. Det er helt uforstelig, og utrolig trist.

Jeg tror det er mulig endre folks holdninger. Vi m bare passe p at det gjres med kjrlighet, solidaritet og medmenneskelighet. Ikke med frykt, hat og fordommer. Da skal du f se p ekte harmoni, Carl!

leke i skogen

Siri Meling, Hyre:

"Jeg synes landbruksministeren har hatt en balansert tilnrming til synet p pelsdyroppdrett og ikke minst fastholdt prinsippet om ikke foreta en kollektiv avstraffelse av en hel nring p grunnlag av at enkeltaktrer ikke har gjort jobben sin p en skikkelig mte."

Pelsdyrnringen br ikke legges ned som en kollektiv avstraffelse p grunnlag av at enkeltaktrer ikke har gjort jobben sin, men fordi absolutt alle aktrer tjener penger p holde dyr borte fra sine naturlige omgivelser. Alle burde straffes med bli fratatt alle sine bur-dyr, og miste muligheten til skaffe seg nye p norsk jord!

Fred Bakke-Jensen, Hyre

"Pelsdyrhold er dyrehold etter lovverk, og det er dyrehold p lik linje med annet dyrehold her i Norge."

Det at mange oppdrettere flger loven, gjr ikke nringen noe mindre grusom. Loven tillater jo at djevelmennesker kan nekte reven lre ungene sine jakte ute mellom trrne.

SV og KRF er dessverre de eneste som viser avsky.Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at alle som tjener penger p pelsdyroppdrett, ikke er blitt velsignet med annet et mikroskopisk steinhjerte uten plass til s mye annet enn tanken p egen vinning. Nr det er sagt, burde absolutt alt dyrehold i Norge bli kontrollert mye, mye hyppigere. Det er ikke bare pelsdyrene som har det vondt.

Fine ord

"G stille gjennom livets kav og mas, og glem ikke hvilken fred det kan vre i stillheten. Srg for ha et godt forhold til alle mennesker uten vre svak. Tal sannhet rolig og klart, og lytt til andre, selv til de kjedelige og uvitende; ogs de har sitt berette.

Unng styende og aggressive mennesker, de er prvelser for nden. Dersom du sammenligner deg selv med andre, kan du bli skuffet og bitter; for det vil alltid finnes noen strre og noen mindre enn deg. Gled deg over hva du har oppndd, s vel som dine fremtidsplaner.

Vr interessert i din egen fremgang, men likevel i ydmykhet; det er en virkelig verdi i livets skiftende tilskikkelser. Vr varsom i forretninger, for verden er full av bedrag. Men, la ikke dette gjre deg blind for all den verdighet som finnes; mange mennesker kjemper for hye idealer, og overalt er livet fullt av heltemot.

Vr deg selv. Unng hykle hengivenhet. Tal ikke kynisk om kjrligheten, for tross alle skuffelser er den evig ny som gresset.

Mt renes erfaringer med pent sinn uten savne din ungdomstid. Srg for nre og styrke din nd til vern mot prvelser. Plag deg ikke med undige bekymringer. Mye angst skyldes tretthet og ensomhet. Ha orden p ditt liv, men tillat deg ogs vre snill mot deg selv.

Du er et barn av universet, ikke mindre enn trrne og stjernene; du har rett til vre her. Og enten du forstr det eller ikke, s tvil ikke p at universet utvikler seg som det skal.

I livets kamp og strid, hold fred med din sjel.

Med all sin falskhet, slit og slep og uoppfylte drmmer, s er det dog en vakker verden. Ha omsorg. Prv vre lykkelig."

Stjlet fra Trine Grungs blogg, men skrevet av Max Ehrmann, 1927

Burka p sykehus

Innerst inne i sjelen tror jeg man blir gladere av kunne uttrykke seg fritt uten vre en metaforisk hund i et metaforisk bur. Men dette er en ekstremt subjektiv uttalelse, og man skal vre forsiktig med tale "burkakvinners" sak. Jeg er jo ikke vant med denne typen kultur og kleskoder, og det er godt mulig at det er av eget nske noen kvinner velger kle seg i burka og niqab.

Selv om jeg, som alle andre, ikke liker tanken p at kvinner kanskje tvinges av sine menn til ta p dette teltet av et klesplagg,(som faktisk minner overraskende mye om den populre onepiecen) synes jeg ikke at forby det er den riktige veien g.

Dette er en komplisert sak, (kanskje gjort mer komplisert enn ndvendig?) som krever at man begynner mye lenger nede p bakken. Om burkaen er et kvinneundertrykkende klesplagg som brukerne av det, gjerne skulle vrt foruten, handler dette om kjnnsroller og kvinnesyn. For forandre det, kreves det mer enn tvinge folk til g i jeans og t-skjorte.

Vi m ogs huske p at selv om det virker fint og snilt la enkeltindividet kle seg og te seg som det vil, finnes det noen ganger forhold som tilsier at det kreves at en myndig fot settes ned. Men den dagen vi tror at fjerne burkaen fra gatene vil lse kvinneundertrykkingsproblemet, har vi et altfor enkelt syn p ting. Da overser vi alt det kompliserte som ligger mye dypere.

Jeg synes forsvidt vi gjr dette vanskeligere enn ndvendig. Kan vi ikke heller bruke all denne tiden som settes ned til prate om noen som ikke er til stede, til heller oppske dem det gjelder? F de aktuelle burkabrukernes syn p saken.

En burka ville forresten vrt fint ha. Ikke for at en autoritr mannsperson skal ha kontroll p at jeg ikke viser puppene til mannen i kassen p Kiwi, men fordi man da slipper litt unna alt fokuset p det ytre. Man fr levd i sin egen verden, og bare vrt en observatr.

Jeg gr med lue, lse gensere og joggebukser. Ikke s ulikt en burka.

Mandariner

Verdensfred er et klisjuttrykk, men det er jo allikevel det vi alle nsker oss! Det hres umulig og uoppnelig ut, men med den innstillingen kommer man ikke langt.

Verdens kriger og konflikter ser s store og kompliserte ut, men i realiteten handler det bare om enkeltpersoner som har for mye penger og makt. Ting er ikke alltid s stort og avansert som det ser ut til.

Deter ok ikke ha tro p en verden uten krig. Men det er ingen unnskyldning for ikke gjre noen verdens ting. Ingen kan gjre alt, men alle kan gjre litt. Bare det vre skyld i at ett eneste menneske fr et bedre liv, er jo helt fantastisk.

Det er ikke snakk om alt eller ingenting.Alt positivt hjelper i strre eller mindre grad. Skal man la vre redde en person fordi man ikke kan redde tjue?

Jeg personlig blir mer lykkelig av gjre andre glade. Da kan man sprre seg om mitt nske om hjelpe er egoistisk, men det fr s vre! Selv om fred over hele verden hres urealistisk ut, er det jo et nydelig ml jobbe mot. Hvis alle engasjerer seg for n det mlet, er det jo helt klart at vi vil bevege oss i riktig retning!

synge regnbuen




Platonkarbon

Platon sa:Min identitet str fast. Den er evig, og fr kroppen. Den er av uendelig art.

Snn jeg ser det, sier Platon at alle har en personlig kjerne som er konstant. Denne kjernen kan man kalle en sjel, noe ndelig som man ikke kan kvitte seg med. Han setter denne ndelige kjernen hyere enn sin egen kropp, hyere enn alt man kan ta og fle p. Platon sier at det ndelige er av uendelig art. Han hadde stor tro p idene, evner han mente vi er fdt med, og som vi m lre oss f kontakt med og bruke. Disse idene varer evig i flge ham. De kan ogs utvikles, og bygges p, men den opprinnelige kjernen vil alltid vre grunnlaget. Dette er min tolkning, og den vil nok vre kontroversiell. Hvis jeg skal sette Platons teori p spissen, vil jeg si at han mente at vi alle var fdt med begrensninger, og disse mtte vi akseptere. Det finnes derfor ogs roller og oppgaver vi passer bedre til ha og gjre, enn andre. Vi kan som sagt formes og utvikles litt, men i utgangspunktet, kan man ikke overstige disse grensene man, i psyken, er naturlig fdt med. Platons syn p det vre menneske, pvirket ogs hans mening om hvordan et samfunn skulle organiseres.

Straffen for nekte delta i det politiske liv, er at man ender opp med bli regjert av folk underlegne en selv. Platon

Fordi han mente mennesket er fdt med begrensninger, ville han finne disse begrensningene, og plassere de ulike typene mennesker p et passende niv. Jeg tror ikke han nsket slse med arbeidskraft, nei han ville utnytte menneskers potensiale til det fulle. Derfor nsket han innfre et skolesystem hvor man deltok i minst tjue r, fr man etterhvert hoppet av nr kravene ble for vanskelige tilfredsstille. Dette utdanningslpet skulle ha stor fokus p filosofi og tenkning, mente Platon. P denne mten ville man ende opp med en elite av de best utdannede menneskene. Et hierarki hvor bare de med mest kunnskap og filosofisk erfaring ville styre og lede.

Ingen lov eller forordning er mektigere enn forstelse. Platon

Jeg vet ikke hvor opptatt han var av gi de mest kunnskapsrike store mengder makt. Kanskje det var det han nsket, at de mindre utdannede menneskene skulle fle seg mindreverdige og underordnet. Men jeg vil uansett tro at med et s stort innblikk i filosofiske, menneskelige sprsml, som denne type utdanning ville gi, ville det bli godt egnede ledere man til slutt ville ende opp med. Platons syn p menneskene er jo basert p en teori om at det eksisterer nettopp et hierarki p et ndelig niv. Det er selvflgelig ikke like synlig som et konkret kastesystem, man kan se med det blotte ye. Jeg synes det er en spennende tanke, at det kan finnes et abstrakt system hvor en rangeres etter ndelig forstelse og evnen til kjenne seg selv og sitt dypeste.

Selv om Platons teori ga rom for et elitesamfunn, hvor noen har hyere status enn andre, er jeg fascinert av tankene hans. Jeg tror jeg ville foretrukket at denne typen verdier ble mer sentrale i dagens samfunn Forhpentligvis ville folk da bli mer fokusert p finne sitt indre og virkelige seg, og depresjon ville bli mye mindre utbredt. Fokuset i den vestlige verden idag, hviler mange steder p faktorer som penger og makt, ytre skjnnhet og overfladiske goder. Dette er svekkende for den ndelige delen av mennesket, som ikke fr plass til utvikle seg til det ytterste.

Platon hadde lite fokus p overfladiske verdier. Han sa for mye oppmerksomhet om ens helse, er et hinder for lring, for oppdagelser eller andre typer studier og vre opptatt av helsen er den strste hindring for et godt liv. Dette viser at han absolutt ikke ville vrt noen stor supporter av dagens ekstremt overdrevne syn p en slank, trent kropp. Jeg tror Platon ville mene at et pent utseende ikke skal vre det som lfter deg oppover i systemet.I det gamle Aten, var det viktig for mange vre skalt fine se p, de peneste og mest muskulse kroppene ble beundret. Kanskje han var en sterk motstander av dette? Hvem vet?

Arbeidsdeling m skje etter dyktighet og skikkethet, ikke etter kjnn. Viser en kvinne at hun kan styre et samfunn, s la henne gjre det. Viser en mann at han bare duger til vaske tallerkener, s la ham da gjre det arbeid som naturen har bestemt ham til. Platon

Hvis Platon hadde ftt sin vilje, ville det vre de med strst spekter av tanker og vurderinger, som hadde vrt samfunnsledere. Alle mennesker ville ftt prve klatre til toppen, alle ville ftt vist sitt fulle potensiale. Og alle ville dermed bli plassert p et niv, og med en jobb der de fikk hevdet seg og hvor potensialet samtidig strekker til. Og de med drligst evne til vurdere, filosofere, konkludere og lre, ville bli plassert p bunnen av systemet. Dessverre fungerer ikke verden helt p denne mten. Jeg vil si at enkle lsninger, grdighet, ondskap og maktsykhet regjerer i verden. Det tjenes penger p folks dumskap, og Platonfans undergraves.

Men det som er fint, er at sistnevnte type mennesker kan gjre noe s enkelt som g i seg selv og finne glede, mens mange er avhengige av bekreftelse og applaus utenfra for bli tilfreds.Svake men'sker, jeg sier ; svake men'sker

Fornuft sprsmlstegn

Mytens betydning for gjennomsnittsmennesket har blitt kraftig redusert opp igjennom historien. For flere tusen r siden, da mennesket begynte ha tid til annet enn sanke mat, oppstod kulturer og myter. Det fantes ikke mye logikk og bekreftede teorier holde seg fast i, s da trodde man p det nest beste; Oppdiktede forklaringer p livets mysterier. Det trengtes noe tro p, grunner til at ting var som det var. Slik fant en lettere en mening med livet. Etterhvert som sivilisasjoner oppstod flere steder, lrte man av tidligere oppdagelser og levemter. En feilet og seiret, og utviklet seg stadig mer. Med dette ble tankene dratt stadig mer og mer mot logikken, og faktiske grunner til diverse. I velutviklede samfunn, fant befolkningen ut at det var behov for dem og deres arbeidskraft. Og nr det er behov for deg, kan du lage premisser og krav. Man kan begynne kreve innflytelse i felles avgjrelser som tas. Med politisk makt, vil jeg tro at det flger enda mer fornuft og logisk tenkning, fordi man ser at man har en evne til forandre. En selv, som person kan mestre og oppn noe, uten vre en blind nikkedukke i en oppdiktet Guds rollespill. Da dette begynte entre folks sinn, var noe viktig kommet frem i lyset, mener jeg. Enkeltpersoner, store teknologiske genier, kom frem til teorier som idag lres bort til skoleklasser over hele verden. Det var sinnssykt viktig, av flere grunner.

Men selv om menneskeheten har utviklet seg sinnssykt mye, er ikke overgangen fra mytisk til "logisk" tenkemte fullendt. I store deler av verden har man ikke mulighet til ta del i den teknologien vi i Vesten tar for gitt. Mange land er p et stadie som kan sammenlignes med Norges mte leve p for lenge, lenge siden. Myter og overtroiske teorier og historier er fortsatt ndvendig i de sammenhenger man ikke har noen annen forklaring p hvorfor ting er som de er.

Men hvis jeg skal vre litt ensporet og overse min interesse for de konomisk drligere stilte av verdens borgere, og ta utgangspunkt i overgangen fra "mytos" til "logos", med endestopp i Norge i dag, blir redegjringen en smule annerledes. Lang setning.

Mytene er p ingen mte fullstendig fravrende i dagens Norge heller. De lever i beste velgende blant store deler av befolkningen. Mytene handler kanskje ikke like mye om jotner, troll og dverger, men de har fortsatt stor betydning i mange menneskers liv.

Min personlige mening, er at mytene er med p danne en trygg og litt forenklet mte se verden p. Om man hele tiden forholder seg til mytens og religionens livssyn, har man p en mte tatt en liten snarvei. Man slipper ta like mange valg, man blir fortalt at ens skjebne ligger i andres hender, og at man til syvende og sist ikke har s mye en skulle sagt nr det gjelder valg og konsekvenser. Jeg tror alts at man vil f strre karakterstyrke, en sterkere vilje og personlighet, strre evne til utfolde seg p egne premisser hvis en ikke er avhengig av noe overnaturlig som man egentlig ikke er sikker p om eksisterer. Jeg fornekter ikke eksistensen til noe hyere og mektigere enn menneskene, men jeg vil ikke leve et slavisk liv som avhenger av godviljen til noe abstrakt og lite konkret.

Dette er en positiv side ved mytens reduserte betydning. En negativ side ved dette, er at nr myter og religion styrer folks atferd, har den ogs ofte en veldig positiv effekt. En oppfrer seg bra. Kanskje ikke av de rette grunnene, men det kommer da noe godt ut av det. Jeg mener ikke at en skal spille p frykt for f mennesker til vre gode, men det finnes selvflgelig flere sider av denne saken. Nr mennesket fr friere vilje, vil dette g den negative veien hos noen. Det vil misbrukes, heldigvis av et veldig mindretall. Det er derfor vi har et rimelig fungerende rettssystem i Norge. Rettsvesenet har tatt plassen til den gammeldagse mten hode orden p; frykten for en straff fra oven, og lftet om ndelig belnning av god oppfrsel.

Les mer i arkivet Desember 2010 November 2010 Oktober 2010
hits