mandelaina

Det er ikke mye hjelp å få hvis man søker det. Narkomiljøet er i utgangspunktet forferdelig vanskelig å komme seg ut av, og vi har ikke noe godt støtteapparat som følger opp alle som trenger det etter endt fengselsopphold. Det er rett og slett bare dette fengselsoppholdet som er ment å kurere deg. Å ikke legge litt ekstra til rette for dem som trenger det mest, er uetisk mot enkeltmennesker og ulønnsomt for samfunnet. Ingen vil vinne på det. Det sier seg selv at å få narkomane ut av den triste, stoffavhengige tilværelsen og kanskje inn i en jobb, vil spare samfunnet for masse penger. Den økonomiske delen av det, er ikke det mest vesentlige for meg, men som Ina sier; for noen må "økonomisk" og "lønnsomt" nevnes for at budskapene skal gå inn.

Det norske rettssystemet er ikke basert på hevntanken. Det handler om å lære opp, forandre og forbedre, hvert fall i prinsippet. Jeg tror denne tanken bør utvides, for man løser ikke ondskap og tragedier med bitterhet og ødeleggende straff. Det meste kan kureres ved å være gode eksempler og handle med kjærlighet og medmenneskelighet, men samtidig ikke gjøre folk uavhengige og late.

Disse kravene kan like fullt stilles av en fagperson med personlig kontakt med den avhengige. Jeg tror det vil være mer motiverende og effektivt enn at samfunnet truer med fengsel og ekskludering. Men vi skal heller ikke dra snillinggreia for langt. En narkotikaavhengig skal ikke prates om og behandles som en baby, selv om h*n skal hjelpes til å stå på sine egne metaforiske ben. Der må man være litt forsiktig, det kan virke mot sin hensikt

En gylden middelvei er som oftest tingen, men hvert fall ikke strengere straffer og en større kriminalisering av narkomane. De er syke mennesker, om enn kanskje selvforskyldt. Men det kan da like gjerne en overvektig, deprimert og trygdet tidligere trailersjåfør som spiste for mye Bergene Melk og pølse på Narvesen til 19 kroner også være.

Jeg synes det er mer enn straff nok å være ekskludert fra både samfunnet og sin egen lykke. Når noen allerede er så langt nede i livene sine, fungerer ikke enda mer utestenging av disse individene. Nei, det er da vi skal vise litt godhet, og bruke litt av de pengene landet vårt er så heldige å ha så mye av, på de tingene som virkelig betyr noe.

Selv om vi jager tjue narkomane vekk fra Plata, jager vi ikke vekk problemet. Det som ser ut til å plage folk flest, er synet av disse menneskene. Hva med de som ikke er synlige? De slipper å jages fysisk bort av politiet, men opplever en minst like ille "bortjaging". De fleste rusavhengige er tilsynelatende "vanlige" mennesker, kanskje med hus og jobb.

Forebyggende tiltak trengs. Du skal ikke først sees og få hjelp når du fengsles for å ha kjøpt noen gram. Det er selvfølgelig ens eget ansvar å søke hjelp, men den må være der tidligere, og terskelen for å søke den må senkes. Men det er for få leger med kompetanse innenfor området i den offentlige helsesektoren. Det er der det svikter. Det er trist å lese at private institusjoner sitter med masse ledige plasser, hvert fall når offentlig ansatte leger ikke ønsker å henvise til dem. Her har velferdsstaten forbedringspotensiale.

"Et samfunn uten etniske minoriteter, er et samfunn i harmoni", en litt gammel,men fortsatt gjeldende, Carl I. Hagen-klassiker

Det er ikke minoritetene som forpester samfunnet. Nei, det er de menneskene som bærer på hat og fordommer mot alt som ikke ligner dem selv. Minoriteter er ikke en annen type art. Det er mennesker som har fått navnet minoritet fordi utseendet eller kulturen deres skiller seg ut fra mengdens. Det er helt patetisk, det er disse ordene og kategoriseringene som ødelegger samfunnet. Denne måten å plasser mennesker i bås på, og gi dem et felles kjennetegn, felles interesser og dårlige egenskaper.

Vi mennesker har noe grunnleggende i oss, som gjør at vi kan fungere godt sammen med hverandre på tvers av disse ødeleggende landegrensene. De som ikke klarer det, er de som har fått det for seg at alt skal være likt, at alt skal måles etter en spesiell standard, og at om det ikke matcher, ikke er godt nok. Jeg tror ikke de som tenker sånn er særlig lykkelige.

Jeg tror de lykkeligste er de som ikke går med en konstant redsel for, eller hat mot alt som er annerledes. De lykkeligste er dem som klarer å ha både sinnet og armene åpne for positive forandringer og innskudd. De dårligste personlighetene er de som verner om seg selv som om en var et sårt lite frø, uten motet og viljen til å utforske alt det vakre som finnes i verden, av mennesker, steder og kulturer.

Å fjerne de etniske minoritetene fra et samfunn, er en utrolig enkel og inhuman utvei. Det ville nok være til stor fornøyelse for disse ulykkelige og fordomsfulle personene, men på sikt, ville til og med ikke disse blitt noe gladere. Mennesker som har slike dårlige egenskaper vil alltid finne noe å bruke dem på, noen å la dem gå utover. Når ett "problem" forsvinner, vil det lages et nytt. Det jeg vil frem til, og som er så fantastisk åpenbart, er at det som må endres er holdninger. holdninger, holdninger. Holdningene til de som forhåndsdømmer, de som prinsipielt kritiserer og misliker alt som er annerledes.  Ikke bare FrPere, men også dem FrPerne dømmer. Dette går begge veier. For å skape denne harmonien Carl I. Hagen hungrer etter, må det skapes forståelse og toleranse av begge parter, fra begge parter.

Jeg får ikke sagt mange nok ganger hvor overrasket jeg er over at det går an å ha et så forferdelig djevelsk menneskesyn som mange på blåsiden har. Å ikke eie solidaritetsfølelse eller empati for andre mennesker. Å ha  i fokus at sin egen egoistiske person skal dyrkes til det fulle. At penger skal være så viktig, at bare man får tak i dem, kan gjerne tusenvis av mennesker overkjøres på veien. Det er helt uforståelig, og utrolig trist.

Jeg tror det er mulig å endre folks holdninger. Vi må bare passe på at det gjøres med kjærlighet, solidaritet og medmenneskelighet. Ikke med frykt, hat og fordommer. Da skal du få se på ekte harmoni, Carl!

Siri Meling, Høyre:

"Jeg synes landbruksministeren har hatt en balansert tilnærming til synet på pelsdyroppdrett og ikke minst fastholdt prinsippet om ikke å foreta en kollektiv avstraffelse av en hel næring på grunnlag av at enkeltaktører ikke har gjort jobben sin på en skikkelig måte."

Pelsdyrnæringen bør ikke legges ned som en kollektiv avstraffelse på grunnlag av at enkeltaktører ikke har gjort jobben sin, men fordi absolutt alle aktører tjener penger på å holde dyr borte fra sine naturlige omgivelser. Alle burde straffes med å bli fratatt alle sine bur-dyr, og miste muligheten til å skaffe seg nye på norsk jord!

Fred Bakke-Jensen, Høyre

"Pelsdyrhold er dyrehold etter lovverk, og det er dyrehold på lik linje med annet dyrehold her i Norge."

Det at mange oppdrettere følger loven, gjør ikke næringen noe mindre grusom. Loven tillater jo at djevelmennesker kan nekte reven å lære ungene sine å jakte ute mellom trærne.

SV og KRF er dessverre de eneste som viser avsky. Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at alle som tjener penger på pelsdyroppdrett, ikke er blitt velsignet med annet et mikroskopisk steinhjerte uten plass til så mye annet enn tanken på egen vinning. Når det er sagt, burde absolutt alt dyrehold i Norge bli kontrollert mye, mye hyppigere. Det er ikke bare pelsdyrene som har det vondt.

"Gå stille gjennom livets kav og mas, og glem ikke hvilken fred det kan være i stillheten. Sørg for å ha et godt forhold til alle mennesker uten å være svak. Tal sannhet rolig og klart, og lytt til andre, selv til de kjedelige og uvitende; også de har sitt å berette.

Unngå støyende og aggressive mennesker, de er prøvelser for ånden. Dersom du sammenligner deg selv med andre, kan du bli skuffet og bitter; for det vil alltid finnes noen større og noen mindre enn deg. Gled deg over hva du har oppnådd, så vel som dine fremtidsplaner.

Vær interessert i din egen fremgang, men likevel i ydmykhet; det er en virkelig verdi i livets skiftende tilskikkelser. Vær varsom i forretninger, for verden er full av bedrag. Men, la ikke dette gjøre deg blind for all den verdighet som finnes; mange mennesker kjemper for høye idealer, og overalt er livet fullt av heltemot.

Vær deg selv. Unngå å hykle hengivenhet. Tal ikke kynisk om kjærligheten, for tross alle skuffelser er den evig ny som gresset.

Møt årenes erfaringer med åpent sinn uten å savne din ungdomstid. Sørg for å nære og styrke din ånd til vern mot prøvelser. Plag deg ikke med unødige bekymringer. Mye angst skyldes tretthet og ensomhet. Ha orden på ditt liv, men tillat deg også å være snill mot deg selv.

Du er et barn av universet, ikke mindre enn trærne og stjernene; du har rett til å være her. Og enten du forstår det eller ikke, så tvil ikke på at universet utvikler seg som det skal.

I livets kamp og strid, hold fred med din sjel.

Med all sin falskhet, slit og slep og uoppfylte drømmer, så er det dog en vakker verden. Ha omsorg. Prøv å være lykkelig."

Stjålet fra Trine Grungs blogg, men skrevet av Max Ehrmann, 1927

Innerst inne i sjelen tror jeg man blir gladere av å kunne uttrykke seg fritt uten å være en metaforisk hund i et metaforisk bur. Men dette er en ekstremt subjektiv uttalelse, og man skal være forsiktig med å tale "burkakvinners" sak. Jeg er  jo ikke vant med denne typen kultur og kleskoder, og det er godt mulig at det er av eget ønske noen kvinner velger å kle seg i burka og niqab.

Selv om jeg, som alle andre, ikke liker tanken på at kvinner kanskje tvinges av sine menn til å ta på dette teltet av et klesplagg,(som faktisk minner overraskende mye om den populære onepiecen) synes jeg ikke at å forby det er den riktige veien å gå.

Dette er en komplisert sak, (kanskje gjort mer komplisert enn nødvendig?) som krever at man begynner mye lenger nede på bakken. Om burkaen er et kvinneundertrykkende klesplagg som brukerne av det, gjerne skulle vært foruten, handler dette om kjønnsroller og kvinnesyn. For å forandre det, kreves det mer enn å tvinge folk til å gå i jeans og t-skjorte.

Vi må også huske på at selv om det virker fint og snilt å la enkeltindividet kle seg og te seg som det vil, finnes det noen ganger forhold som tilsier at det kreves at en myndig fot settes ned.  Men den dagen vi tror at å fjerne burkaen fra gatene vil løse kvinneundertrykkingsproblemet, har vi et altfor enkelt syn på ting. Da overser vi alt det kompliserte som ligger mye dypere.

Jeg synes forsåvidt vi gjør dette vanskeligere enn nødvendig. Kan vi ikke heller bruke all denne tiden som settes ned til å prate om noen som ikke er til stede, til heller å oppsøke dem det gjelder? Få de aktuelle burkabrukernes syn på saken.

En burka ville forresten vært fint å ha. Ikke for at en autoritær mannsperson skal ha kontroll på at jeg ikke viser puppene til mannen i kassen på Kiwi, men fordi man da slipper litt unna alt fokuset på det ytre. Man får levd i sin egen verden, og bare vært en observatør.

Jeg går med lue, løse gensere og joggebukser. Ikke så ulikt en burka.

Verdensfred er et klisjèuttrykk, men det er jo allikevel det vi alle ønsker oss! Det høres umulig og uoppnåelig ut, men med den innstillingen kommer man ikke langt.

Verdens kriger og konflikter ser så store og kompliserte ut, men i realiteten handler det bare om enkeltpersoner som har for mye penger og makt. Ting er ikke alltid så stort og avansert som det ser ut til.

Det er ok å ikke ha tro på en verden uten krig. Men det er ingen unnskyldning for å ikke gjøre noen verdens ting. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Bare det å være skyld i at ett eneste menneske får et bedre liv, er jo helt fantastisk.

Det er ikke snakk om alt eller ingenting. Alt positivt hjelper i større eller mindre grad. Skal man la være å redde en person fordi man ikke kan redde tjue?

Platon sa: «Min identitet står fast. Den er evig, og før kroppen. Den er av uendelig art.»

Sånn jeg ser det, sier Platon at alle har en personlig kjerne som er konstant. Denne kjernen kan man kalle en sjel, noe åndelig som man ikke kan kvitte seg med. Han setter denne åndelige kjernen høyere enn sin egen kropp, høyere enn alt man kan ta og føle på. Platon sier at det åndelige er av uendelig art. Han hadde stor tro på idèene, evner han mente vi er født med, og som vi må lære oss å få kontakt med og bruke. Disse idèene varer evig i følge ham. De kan også utvikles, og bygges på, men den opprinnelige kjernen vil alltid være grunnlaget. Dette er min tolkning, og den vil nok være kontroversiell. Hvis jeg skal sette Platons teori på spissen, vil jeg si at han mente at vi alle var født med begrensninger, og disse måtte vi akseptere. Det finnes derfor også roller og oppgaver vi passer bedre til å ha og gjøre, enn andre. Vi kan som sagt formes og utvikles litt, men i utgangspunktet, kan man ikke overstige disse grensene man, i psyken, er naturlig født med. Platons syn på det å være menneske, påvirket også hans mening om hvordan et samfunn skulle organiseres.

«Straffen for å nekte å delta i det politiske liv, er at man ender opp med å bli regjert av folk underlegne en selv.» Platon

Fordi han mente mennesket er født med begrensninger, ville han finne disse begrensningene, og plassere de ulike typene mennesker på et passende nivå. Jeg tror ikke han ønsket å sløse med arbeidskraft, nei han ville utnytte menneskers potensiale til det fulle. Derfor ønsket han å innføre et skolesystem hvor man deltok i minst tjue år, før man etterhvert hoppet av når kravene ble for vanskelige å tilfredsstille. Dette utdanningsløpet skulle ha stor fokus på filosofi og tenkning, mente Platon. På denne måten ville man ende opp med en elite av de best utdannede menneskene. Et hierarki hvor bare de med mest kunnskap og filosofisk erfaring ville styre og lede.

«Ingen lov eller forordning er mektigere enn forståelse.» Platon

Jeg vet ikke hvor opptatt han var av å gi de mest kunnskapsrike store mengder makt. Kanskje det var det han ønsket, at de mindre utdannede menneskene skulle føle seg mindreverdige og underordnet. Men jeg vil uansett tro at med et så stort innblikk i filosofiske, menneskelige spørsmål, som denne type utdanning ville gi, ville det bli godt egnede ledere man til slutt ville ende opp med. Platons syn på menneskene er jo basert på en teori om at det eksisterer nettopp et hierarki på et åndelig nivå. Det er selvfølgelig ikke like synlig som et konkret kastesystem, man kan se med det blotte øye. Jeg synes det er en spennende tanke, at det kan finnes et abstrakt system hvor en rangeres etter åndelig forståelse og evnen til å kjenne seg selv og sitt dypeste.

Selv om Platons teori ga rom for et elitesamfunn, hvor noen har høyere status enn andre, er jeg fascinert av tankene hans. Jeg tror jeg ville foretrukket at denne typen verdier ble mer sentrale i dagens samfunn Forhåpentligvis ville folk da bli mer fokusert på å finne sitt indre og virkelige seg, og depresjon ville bli mye mindre utbredt. Fokuset i den vestlige verden idag, hviler mange steder på faktorer som penger og makt, ytre skjønnhet og overfladiske goder. Dette er svekkende for den åndelige delen av mennesket, som ikke får plass til å utvikle seg til det ytterste.

Platon hadde lite fokus på overfladiske verdier. Han sa «for mye oppmerksomhet om ens helse, er et hinder for læring, for oppdagelser eller andre typer studier» og «å være opptatt av helsen er den største hindring for et godt liv». Dette viser at han absolutt ikke ville vært noen stor supporter av dagens ekstremt overdrevne syn på en slank, trent kropp. Jeg tror Platon ville mene at et pent utseende ikke skal være det som løfter deg oppover i systemet. I det gamle Aten, var det viktig for mange å være såkalt fine å se på, de peneste og mest muskuløse kroppene ble beundret. Kanskje han var en sterk motstander av dette? Hvem vet?

«Arbeidsdeling må skje etter dyktighet og skikkethet, ikke etter kjønn. Viser en kvinne at hun kan styre et samfunn, så la henne gjøre det. Viser en mann at han bare duger til å vaske tallerkener, så la ham da gjøre det arbeid som naturen har bestemt ham til.» Platon

Hvis Platon hadde fått sin vilje, ville det være de med størst spekter av tanker og vurderinger, som hadde vært samfunnsledere. Alle mennesker ville fått prøve å klatre til toppen, alle ville fått vist sitt fulle potensiale. Og alle ville dermed bli plassert på et nivå, og med en jobb der de fikk hevdet seg og hvor potensialet samtidig strekker til. Og de med dårligst evne til å vurdere, filosofere, konkludere og lære, ville bli plassert på bunnen av systemet. Dessverre fungerer ikke verden helt på denne måten. Jeg vil si at enkle løsninger, grådighet, ondskap og maktsykhet regjerer i verden. Det tjenes penger på folks dumskap, og Platonfans undergraves.

Men det som er fint, er at sistnevnte type mennesker kan gjøre noe så enkelt som å gå i seg selv og finne glede, mens mange er avhengige av bekreftelse og applaus utenfra for å bli tilfreds. Svake men'sker, jeg sier ; svake men'sker

Mytens betydning for gjennomsnittsmennesket har blitt kraftig redusert opp igjennom historien. For flere tusen år siden, da mennesket begynte å ha tid til annet enn å sanke mat, oppstod kulturer og myter. Det fantes ikke mye logikk og bekreftede teorier å holde seg fast i, så da trodde man på det nest beste; Oppdiktede forklaringer på livets mysterier. Det trengtes noe å tro på, grunner til at ting var som det var. Slik fant en lettere en mening med livet. Etterhvert som sivilisasjoner oppstod flere steder, lærte man av tidligere oppdagelser og levemåter. En feilet og seiret, og utviklet seg stadig mer. Med dette ble tankene dratt stadig mer og mer mot logikken, og faktiske grunner til diverse. I velutviklede samfunn, fant befolkningen ut at det var behov for dem og deres arbeidskraft. Og når det er behov for deg, kan du lage premisser og krav. Man kan begynne å kreve innflytelse i felles avgjørelser som tas. Med politisk makt, vil jeg tro at det følger enda mer fornuft og logisk tenkning, fordi man ser at man har en evne til forandre. En selv, som person kan mestre og oppnå noe, uten å være en blind nikkedukke i en oppdiktet Guds rollespill. Da dette begynte å entre folks sinn, var noe viktig kommet frem i lyset, mener jeg. Enkeltpersoner, store teknologiske genier, kom frem til teorier som idag læres bort til skoleklasser over hele verden. Det var sinnssykt viktig, av flere grunner.

Men selv om menneskeheten har utviklet seg sinnssykt mye, er ikke overgangen fra mytisk til "logisk" tenkemåte fullendt. I store deler av verden har man ikke mulighet til å ta del i den teknologien vi i Vesten tar for gitt. Mange land er på et stadie som kan sammenlignes med Norges måte å leve på for lenge, lenge siden. Myter og overtroiske teorier og historier er fortsatt nødvendig i de sammenhenger man ikke har noen annen forklaring på hvorfor ting er som de er.

Men hvis jeg skal være litt ensporet og overse min interesse for de økonomisk dårligere stilte av verdens borgere, og ta utgangspunkt i overgangen fra "mytos" til "logos", med endestopp i Norge i dag, blir redegjøringen en smule annerledes. Lang setning.

Mytene er på ingen måte fullstendig fraværende i dagens Norge heller. De lever i beste velgående blant store deler av befolkningen. Mytene handler kanskje ikke like mye om jotner, troll og dverger, men de har fortsatt stor betydning i mange menneskers liv.

Min personlige mening, er at mytene er med på å danne en trygg og litt forenklet måte å se verden på. Om man hele tiden forholder seg til mytens og religionens livssyn, har man på en måte tatt en liten snarvei. Man slipper å ta like mange valg, man blir fortalt at ens skjebne ligger i andres hender, og at man til syvende og sist ikke har så mye en skulle sagt når det gjelder valg og konsekvenser. Jeg tror altså at man vil få større karakterstyrke, en sterkere vilje og personlighet, større evne til å utfolde seg på egne premisser hvis en ikke er avhengig av noe overnaturlig som man egentlig ikke er sikker på om eksisterer. Jeg fornekter ikke eksistensen til noe høyere og mektigere enn menneskene, men jeg vil ikke leve et slavisk liv som avhenger av godviljen til noe abstrakt og lite konkret.

Dette er en positiv side ved mytens reduserte betydning. En negativ side ved dette, er at når myter og religion styrer folks atferd, har den også ofte en veldig positiv effekt. En oppfører seg bra. Kanskje ikke av de rette grunnene, men det kommer da noe godt ut av det. Jeg mener ikke at en skal spille på frykt for å få mennesker til å være gode, men det finnes selvfølgelig flere sider av denne saken. Når mennesket får friere vilje, vil dette gå den negative veien hos noen. Det vil misbrukes, heldigvis av et veldig mindretall. Det er derfor vi har et rimelig fungerende rettssystem i Norge. Rettsvesenet har tatt plassen til den gammeldagse måten å hode orden på; frykten for en straff fra oven, og løftet om åndelig belønning av god oppførsel.